29.07.2010

Min kjære far og hagen i dag

I dag er været omtrent som sinnstilstanden.
Min far som falt med knust hoftekule 14. mai, er blitt en pakke som sendes fram og tilbake, fire ganger ble han sendt fram og tilbake mellom forskjellige instanser som ikke fungerte for hans tilstand, som desverre ble mye mer en hofte. 9. juli skulle de sende han hjem fra sykehuset (ingen plass noen steder). Jeg snudde på hælen noen ganger og fant et privat hjem som han øyeblikkelig fikk plass.
Før helgen ville han absolutt hjem, ønsket ble under tvil oppfylt, og med hjemmesykepleie fem ganger i døgnet skulle vi prøve dette. Han kom hjem mandag ettermiddag.
Tirsdag morgen faller han på badegulvet og blir liggende i tre timer ( hjemmes. kommer ikke før kl. 10.00?)
I går forsto han at dette ikke gikk, så da var det og ordne sykebil og plass på det private hjemmet igjen (som vi jo da betaler selv) etter at kommunen ennå en gang ikke fant plass til han.
Så da var han på plass der i går kveld.
Dette er så usigelig trist, for nå forsto også han at han aldri kommer hjem mer.

Dette handler ikke så mye om min far som om hvordan samfunn vi ettterhvert har fått.

Puh der fikk jeg det ut.




Lilje nummer to har sprunget ut, og den var rosa, stor og vakker. Bak står erteblomster i den fargen som over her, men det er bare den ene som har sprunget ut ennå, og den første liljen var ikke så rød som jeg trodde, så den passer jo inn den også.



Ha en fin dag

7 kommentarer:

minishabby sa...

Huff og huff:((
Jeg er så enig med deg. Samfunnet har ikke kapasitet til å ta seg av de som har holdt landet vårt gående. Og skulle være nødt til å kjempe for alt vi gjøre for våre eldre kjære. Jeg har en farmor på 87 år som begynner å bli veldig dement og har 6 % igjen av synet sitt. Det de har å tilby er en hjemmehjelp annenhver uke og en annen som kommer en gang i uka for å ordne pillebrettet hennes. Hun står på vent til eldrebolig men det er ikke plass. Det er til å grine av! Føler virkelig med dere Laila.
Sender over en varm klem i gråværet!

Bare Mio sa...

Er helt enig med deg. I dag kan samfunnet ikke ta seg av våre eldre og syke. Synes det er skammelig. Vi holdt på i over et år får å få plass til en syk, eldre slektning (var utslitt da vi endelig fikk plass).
Føler med deg.
Klem fra meg

lillelaila sa...

Det er jo så tragisk her i vårt rike land at vi må kjempe for å få hjelp hele tiden.
Er man syk blir man bare sendt hjem for å se det ann..
Holdt på å miste min yngste datter når hun fikk blindtarmbetennelse.
Egentlig en bagatell i dag, men kritisk når man ikke får hjelp.
Man blir jo så sliten av å kjempe mot systemet hele tiden, og det virker som at de glemmer at det er mennesker det handler om!
Puh! Engasjerende dette her Laila!

klem Laila

Butterfly sa...

Hei, hei :O)

Dette hørtes ikke greit ut. Jeg vet hvordan dette er for pårørende, har nemlig sittet på saksbehandlersiden så mangen ganger, men vil på ingen måte forsvare den siden......

Det er veldig opprørende når slikt skjer!! Dere bør kunne få dette refundert, dersom hj.sykepl. også vurderer det dithen at han ikke kan bo hjemme, men har et omsorgsbehov som sier at han utløser et tjenstenivå som er døgnkontinuerlig tilsyn.


Håper virkelig alt ordner seg!!

Ha en rikitg god helg :O)

klem

Dorothea sa...

Jeg skjønner din frustrasjon. I min familie har vi hatt noe av det med min mormor.

Jeg ser dine fine erteblomster og kom på at jeg venter på at mine skal komme i blomst.

Ønsker deg en fin helg! klem

GundaM sa...

så trist lese om din far og det livet han må leve nå. godt han har deg til å organisere for det trengs slik det er idag! tragisk og trist.

en må være frisk for å være syk...selv holdt jeg på å gå amok sist høst da min sønn ikke fikk hjelp i helsevesenet. jeg rett og slett satte meg på legekontoret og nekta gå før jeg ble sendt et eller annet sted! det førte hvertfall til at gutten fikk hjelp og jeg sett på som et håpløst kvinnemenneske ;)

misunner deg de erterblomstene, våres har katten begravd i flere omganger der ute nå men vi har da lært litt av det og!

stoooor GundaKlem til deg og din far

Berit sa...

Uff dette var slett ikke bra. Håper han finner seg til rette på den nye plassen.

Utrolig så mye du har gjort med hagen din. Virkelig flott, og den nye veggen, den blir nok veldig fin med det som skal vokse der.
Gleder meg å se videre fremgang.